{"id":26416,"date":"2020-02-11T13:49:22","date_gmt":"2020-02-11T12:49:22","guid":{"rendered":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/es\/?p=26416"},"modified":"2020-02-11T13:52:49","modified_gmt":"2020-02-11T12:52:49","slug":"suediaren-eredua","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/suediaren-eredua\/","title":{"rendered":"Suediaren eredua"},"content":{"rendered":"<p>Oro har, herritarrak ez dira ingurumenarekiko duten arduraren oso jakitun, eta uste dute enpresak, gobernua eta beste herrialde batzuk direla beroketa globalaren arduradunak.<\/p>\n<p>Baina ez da gauza bera gertatzen toki guztietan. Suediako gizarteak, esate baterako, serio hartzen du iraunkortasunaren, ingurumenaren eta birziklatzearen kontua. Kontzientziazioa maila guztietan gertatzen da: enpresetan, gobernuan eta herritarren artean, zeinak mundu osoan hobeki birziklatzen dutenak bihurtu diren. Horrenbestez, esan daiteke han jakitunago direla birziklapena ingurumenari laguntzeko moduetako bat dela.<\/p>\n<p><strong>MUNDU OSOAN HOBEKIEN BIRZIKLATZEN DUEN HERRIALDEA<\/strong><br>Egun, Suediak hondakinen %99 birziklatu edo berrerabiltzen ditu; beste herrialde batzuetan, ordea, hala nola Espainian, udal-hondakinen birziklapena %33,9koa da. Hortaz, egun Suedia da jarraitu beharreko adibidea, gure hondakinak baliatu eta energia eta aberastasuna sortu nahi badugu.<\/p>\n<p>Bertako datuek sistemaren eraginkortasuna erakusten dute:<\/p>\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-26438\" width=\"600\" height=\"1500\" srcset=\"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1.jpg 800w, https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1-120x300.jpg 120w, https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1-410x1024.jpg 410w, https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1-768x1920.jpg 768w, https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1-600x1500.jpg 600w, https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/2jpg-1-614x1536.jpg 614w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Legez,\nSuedian birziklapen-estazioak jarri behar dira bizitegi-gune bakoitzean.\nHerritar gehienek birzikla daitezkeen hondakinak beren etxeetan bereizten\ndituzte, beren bizitegi-guneetako edukiontzi berezietara botatzen dituzte, gero\nbirziklapen-estazioetara eramateko.<\/p>\n\n\n\n<p>Birziklatzea\nlaguntzeko beste neurri batzuen artean, Suediak kolore desberdinetako poltsak\nerabiltzen ditu hondakinak bereizteko; arropa erabilia birziklatu egiten da eta\ndeskontuak egiten zaizkie egiten duten pertsonei; ez kutsatzea bermatzen duten\nestandarrekin erretzen da zaborra; zabor elektronikoa eta hondakin arriskutsuak\nbiltzeko, eta bai produktu kimikoak ere, zabor-kamioi bereziak erabiltzen dira;\ntelebista edo etxetresna elektriko erabiliak birziklapen-zentro\nespezializatuetara garraiatzen dira, hirien kanpoaldean; botikek sobera gelditzen\ndiren sendagaiak jasotzen dituzte\u2026<\/p>\n\n\n\n<p>Egia esan, gainerako herrialdeetan oso hedatuta dauden neurriak dira. Orduan zergatik dira Suediako emaitzak ezin hobeak eta beste leku batzuetakoak ez? Beharbada, herrialde hori eta bere auzokoak desberdintzen dituena bertako biztanleak dira, adituak direnak birziklapenean eta ingurumen-kontzientzia handikoak. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-small-font-size\">Argazki: <a href=\"https:\/\/unsplash.com\/@markusspiske?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText\">Markus Spiske<\/a>&nbsp;en&nbsp;<a href=\"https:\/\/unsplash.com\/t\/current-events?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText\">Unsplash<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Suediaren adibideari erreparatu diogu, zaborren %99 birziklatzen baititu. Beste herrialde batzuetan, ordea, Espainian, adibidez, udal-hondakinen %33,0 birziklatzen dira.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":26426,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2903],"tags":[3108,4317,3110,4316,4315,3299],"class_list":["post-26416","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hondakinak","tag-birziklapena","tag-datuak","tag-hondakinak","tag-ingurumen-kontzientzia","tag-suedia","tag-zaborra"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26416","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26416"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26416\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26501,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26416\/revisions\/26501"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/media\/26426"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26416"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26416"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ecoblog.mcp.es\/l4r\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26416"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}